Innlegg dukker opp her med ujevne mellomrom - tydeligvis.
Har vært på det siste valpekurset i dag, av fem kurs totalt. I desember fikk vi en liten sheltie i hus ved navn Solo. Artig med valp, artig på valpekurs. Der leker mange små hunder sammen i en slags klump og biter og gnafser på hverandre med høy intensitet. Valpene skyr ingenting, men går rett på. Det er omtrent like grasiøst som å se sumobrytere i Bolshoiballetten, de har like mye motorikk som elefanter i en gullsmie, og de har like mye fingerspitzgefühl som et steinras... Veldig morsomt.
mandag 1. februar 2010
lørdag 5. september 2009
Kravlende tilbake etter ferie
Nå har det vært stille her en stund. Som den livsnyteren jeg er har jeg hatt lang sommerferie. Jeg ønsker gjerne å unne mine medmennesker en skikkelig god sommerferie også, derfor har jeg valgt å ikke belaste alle med nye oppdateringer og føljetonger om hva som skjer. Spesielt ikke i ferien. Men nå er vi tilbake i Musikklivet.
I dag har jeg vært på en akvarieutstilling og sett et titalls forskjellige eksotiske edderkopper. Og eventyrlysten som jeg er nøyde jeg meg ikke bare med å se, jeg måtte også røre. En edderkoppkjenner på stedet hadde en åttebent venn ute til lufting (uten halsbånd). Det var da jeg var snar å rekke fram labben min. En lodden og ikke rent så liten krabat spankulerte svært så lettbent over hånda mi. Han stoppet faktisk opp der ett lite sekund også. Akkurat som for å si "hei", liksom. Jeg vil gå så langt som å si at vi "bondet". Et stort øyeblikk på tvers av artene. Sånn må det være å oppleve kontakt med romvesener, tenkte jeg. Eller da Hellbillies så en "neger stod på Ål stasjon" første gang. Nå vet jeg hvordan Christoffer Colombus hadde det når han møtte indianerne (som egentlig var innfødte amerikanere) den første gangen han kom til India (som egentlig var Amerika).
Min nye åttebente venn var veldig lett og elegant på foten. Myk og nesten litt kjærlig også. Jeg fikk mer følelsen av å holde en liten gnager i kategorien mus eller hamster. Og de er jo søte. Helt supert! Nei, denne lille krabaten kan ikke sammelignes med sine mindre artsfrender som gjemmer seg i klesvasken eller henger over ytterdøra mi som en gjeng arbeidsledige ungdomspøbler som ikke har annet å ta seg til enn å lage kvalm og skremme lovlydige skattebetalere som meg selv halvt ihjel. Disse kan jo heller ikke påberope seg det stolte navnet "tarantell". For de henger jo bare overalt og har jo ingenting å ta-seg-tell...
Neste gang jeg møter en slik lodden, lystig krabat så skal jeg smile til den. Og med et lite blikk og et hemmlig blunk vet jeg at de vet at vi skjønner hverandre på tvers av arter og planeter. Når alt kommer til alt så har vi kanskje mer til felles enn vi tror. Tross alt bruker vi begge veldig mye tid på nett...
I dag har jeg vært på en akvarieutstilling og sett et titalls forskjellige eksotiske edderkopper. Og eventyrlysten som jeg er nøyde jeg meg ikke bare med å se, jeg måtte også røre. En edderkoppkjenner på stedet hadde en åttebent venn ute til lufting (uten halsbånd). Det var da jeg var snar å rekke fram labben min. En lodden og ikke rent så liten krabat spankulerte svært så lettbent over hånda mi. Han stoppet faktisk opp der ett lite sekund også. Akkurat som for å si "hei", liksom. Jeg vil gå så langt som å si at vi "bondet". Et stort øyeblikk på tvers av artene. Sånn må det være å oppleve kontakt med romvesener, tenkte jeg. Eller da Hellbillies så en "neger stod på Ål stasjon" første gang. Nå vet jeg hvordan Christoffer Colombus hadde det når han møtte indianerne (som egentlig var innfødte amerikanere) den første gangen han kom til India (som egentlig var Amerika).
Min nye åttebente venn var veldig lett og elegant på foten. Myk og nesten litt kjærlig også. Jeg fikk mer følelsen av å holde en liten gnager i kategorien mus eller hamster. Og de er jo søte. Helt supert! Nei, denne lille krabaten kan ikke sammelignes med sine mindre artsfrender som gjemmer seg i klesvasken eller henger over ytterdøra mi som en gjeng arbeidsledige ungdomspøbler som ikke har annet å ta seg til enn å lage kvalm og skremme lovlydige skattebetalere som meg selv halvt ihjel. Disse kan jo heller ikke påberope seg det stolte navnet "tarantell". For de henger jo bare overalt og har jo ingenting å ta-seg-tell...
Neste gang jeg møter en slik lodden, lystig krabat så skal jeg smile til den. Og med et lite blikk og et hemmlig blunk vet jeg at de vet at vi skjønner hverandre på tvers av arter og planeter. Når alt kommer til alt så har vi kanskje mer til felles enn vi tror. Tross alt bruker vi begge veldig mye tid på nett...
tirsdag 30. juni 2009
Dyrt papir
Så var det det da. Billettene. Pengene for billetter til Michael Jacksons "never-to-be-seen-concerts" refunderes. Heldigvis for fansen så får man pengene sine igjen. Da trenger man ikke å være lei seg, og man kan kjøpe seg en Jackson-plate man ikke hadde eller noe annet fint for å minnes idolet.
MEN - hvis du i stedetfor ønsker å få utstedt billetten - som et minne - så kan du nå få det. Men det koster deg da hele summen. Altså er nå en papirlapp som vitner om en konsert som aldri fant sted like kostbar som å se Michael Jackson live for fem dager siden! På fem dager har prisen på papiret som fikk deg inn på konserten steget noe aldeles vanvittig i pris. Mange vil nok også ta i mot dette tilbudet. Altså betale 500 kroner (evt. mye mer) for selve konsertbilletten. Dens verdi vil i følge ekspertene stige til himmels med årene og få samme verdi som Elvisbilletter har i dag.
Jeg hadde billetter til konserten i London første september. Hadde skaffet meg et par kostbare vip-billetter i en totalpakke med fancy hotell. Jeg har allerede fått alle pengene tilbake fra salgsstedet. Heldigvis. Tror kanskje, under tvil, at jeg kunne vurdert å spare på én 500 kroners billett for ettertiden, men ikke eid en papirlapp til flere tusen kroner lenge før den evt. var verdt flere tusen kroner...
Memorabilia nevertheless.
Jacko-billettene blir mye verdt
MEN - hvis du i stedetfor ønsker å få utstedt billetten - som et minne - så kan du nå få det. Men det koster deg da hele summen. Altså er nå en papirlapp som vitner om en konsert som aldri fant sted like kostbar som å se Michael Jackson live for fem dager siden! På fem dager har prisen på papiret som fikk deg inn på konserten steget noe aldeles vanvittig i pris. Mange vil nok også ta i mot dette tilbudet. Altså betale 500 kroner (evt. mye mer) for selve konsertbilletten. Dens verdi vil i følge ekspertene stige til himmels med årene og få samme verdi som Elvisbilletter har i dag.
Jeg hadde billetter til konserten i London første september. Hadde skaffet meg et par kostbare vip-billetter i en totalpakke med fancy hotell. Jeg har allerede fått alle pengene tilbake fra salgsstedet. Heldigvis. Tror kanskje, under tvil, at jeg kunne vurdert å spare på én 500 kroners billett for ettertiden, men ikke eid en papirlapp til flere tusen kroner lenge før den evt. var verdt flere tusen kroner...
Memorabilia nevertheless.
Jacko-billettene blir mye verdt
Jennifer Batten, en solo og en svindler...
Jennifer Batten har vært Michael Jacksons førstevalg på sologitarfronten siden Bad World Tour i 1986. Av 100 gode nok gitarister ble hun plukket til å være med i bandet etter auditions.
På innspilling av hiten "Beat it" fra verdens mestselgende album "Thriller" (1982) dukker det opp en gitarsolo som har blitt stående som en klassiker blant gitarsoloer. Det er Eddie Van Halen som står bak denne bragden. Siden Eddie Van Halen ikke jobbet videre med Jackson var det Jennifer Batten som måtte lære seg den da hun ble med i Jacksonbandet. Det har nemlig alltid vært et folkekrav av den "samme" soloen skal være med hver gang "Beat it" spilles. Men med Michael Jackson skal det ikke bare være gitarsolo. Det skal også være show. Her snakker vi laser og blinkende neonlys. Jennifer Batten ser ut som et juletre når hun kommer ut på scenen, men ingen kan nekte på at det er show. Sjekk ut et klipp her hvor Jennifer Batten spiller Beat it-soloen på konsert med popkongen.
Så var det en gang at Jennifer Batten ble syk og ikke kunne spille. Jackson ringte gitaristen Greg Howe som steppet inn på kort varsel. En helt ok vikarjobb... Fansen fikk sikkert aldri fikk med seg at det var en annen gitarist som spilte, men litt må de ha stusset da Jennifer Batten plutselig var blitt to meter høy, svart og så mer ut som en transvestitt med stjålet parykk og gitar. Han gjør forresten en kjempeimitasjon av Batten...
Hør Jennifer Batten fortelle mer om sin karriere og hvordan hun fikk jobben med Michael Jackson her.
I forbindelse med Jacksons bortgang har Batten vært nedringt av pressen for uttalelser og lar seg lett provosere ved spekulasjoner rundt hans liv og dødsfall. Hun sier på bloggen sin: "I think I pissed off N Orleans TV by being a little 2 honest re: what I think of the press. It was pre coffee so can't be held responsible!"
Du kan se intervjuet med N Orleans TV her.
Jennifer Batten Twitter
På innspilling av hiten "Beat it" fra verdens mestselgende album "Thriller" (1982) dukker det opp en gitarsolo som har blitt stående som en klassiker blant gitarsoloer. Det er Eddie Van Halen som står bak denne bragden. Siden Eddie Van Halen ikke jobbet videre med Jackson var det Jennifer Batten som måtte lære seg den da hun ble med i Jacksonbandet. Det har nemlig alltid vært et folkekrav av den "samme" soloen skal være med hver gang "Beat it" spilles. Men med Michael Jackson skal det ikke bare være gitarsolo. Det skal også være show. Her snakker vi laser og blinkende neonlys. Jennifer Batten ser ut som et juletre når hun kommer ut på scenen, men ingen kan nekte på at det er show. Sjekk ut et klipp her hvor Jennifer Batten spiller Beat it-soloen på konsert med popkongen.
Så var det en gang at Jennifer Batten ble syk og ikke kunne spille. Jackson ringte gitaristen Greg Howe som steppet inn på kort varsel. En helt ok vikarjobb... Fansen fikk sikkert aldri fikk med seg at det var en annen gitarist som spilte, men litt må de ha stusset da Jennifer Batten plutselig var blitt to meter høy, svart og så mer ut som en transvestitt med stjålet parykk og gitar. Han gjør forresten en kjempeimitasjon av Batten...
Hør Jennifer Batten fortelle mer om sin karriere og hvordan hun fikk jobben med Michael Jackson her.
I forbindelse med Jacksons bortgang har Batten vært nedringt av pressen for uttalelser og lar seg lett provosere ved spekulasjoner rundt hans liv og dødsfall. Hun sier på bloggen sin: "I think I pissed off N Orleans TV by being a little 2 honest re: what I think of the press. It was pre coffee so can't be held responsible!"
Du kan se intervjuet med N Orleans TV her.
Jennifer Batten Twitter
mandag 29. juni 2009
Vepsebol
Noen flere som har forsøkt å hygge seg med en landskamp i fotball i det siste? Typ sådär "Federations Cup" eller "Prøve VM" som vi kaller det? Vanvittig ubehagelig støying og konstant summing på stadion. Utbasunerende lungesterke sørafrikanere som absolutt må øve på plasttrompeten sin under fotballkamp. Uansett kamp, uansett hvilke lag som spiller. Jeg klarte på det meste å se 12 minutter av en kamp med lyd på tven, så måtte jeg ty til muteknappen, og roen kunne senke seg.
Det er "vuvuzelaene" som støyer. Det vil si; det er jo lungekraften til de som blåser i disse forvokste 17. mai-fløytene som står bak "moroa". Nå går debatten om dette skal forbys under "ordentlig vm" til neste år. Visst faen skal de forbys!
"-Men det er jo lokal tradisjon." "-Vi bråker for å forvirre motstanderne."
Ok, da. Kjempeargumenter. Da åpner jeg for kronisk brassband under snooker-vm, frijazzelektronika under sjakkstevner (bare som myk bakgrunnstaffel, altså...), og hvorfor ikke sende alle elefantene og klovnene inn i manesjen akkompagnert av full sirkusmusikk når det bes om "absolutt tyssssssssssstnad". Dette i en tid hvor det foreslås å trekke tennisspillere for poeng ved høylydt stønning... Djiiizzzezzzzz.
Drillo liker å bestemme volumet og musikken sin selv. Jeg hater å si det, men kanskje Drillo har et poeng.
Vi Bråker for å forvirre motstanderne (Dagbladet)
Forby Vuvuzela
Pornotennis
Det er "vuvuzelaene" som støyer. Det vil si; det er jo lungekraften til de som blåser i disse forvokste 17. mai-fløytene som står bak "moroa". Nå går debatten om dette skal forbys under "ordentlig vm" til neste år. Visst faen skal de forbys!
"-Men det er jo lokal tradisjon." "-Vi bråker for å forvirre motstanderne."
Ok, da. Kjempeargumenter. Da åpner jeg for kronisk brassband under snooker-vm, frijazzelektronika under sjakkstevner (bare som myk bakgrunnstaffel, altså...), og hvorfor ikke sende alle elefantene og klovnene inn i manesjen akkompagnert av full sirkusmusikk når det bes om "absolutt tyssssssssssstnad". Dette i en tid hvor det foreslås å trekke tennisspillere for poeng ved høylydt stønning... Djiiizzzezzzzz.
Drillo liker å bestemme volumet og musikken sin selv. Jeg hater å si det, men kanskje Drillo har et poeng.
Vi Bråker for å forvirre motstanderne (Dagbladet)
Forby Vuvuzela
Pornotennis
lørdag 27. juni 2009
Michael Jackson
Nå har jeg hatt et døgn på meg. Det sank faktisk ganske raskt inn. Like fullt rart. Kongen er død. Kongen av pop. Jeg sammenligner ikke Michael Jackson med andre nålevende artister. Verken film, musikk eller andre sjangre i underholdningsverdenen. Jackson er den største i vår tid. Han kan bare sammenlignes med avdøde skikkelser. Vi kan nevne Elvis Presley som den siste av en slik størrelse. Mens andre personer har blitt store myter og ikoner post mortem. Jeg tenker på John Lennon, Jimi Hendrix, Jim Morrison, Marilyn Monroe, Kurt Cobain med flere. Men fremdeles var det ingen som nådde Jackson opp til den litt for høye buksebretten hans.
Jeg mener at ved siden av Elvis Presley er Michael Jackson det største den populære musikk- og underholdningsverden har sett - ever!
Jeg har billetter til en konsert i O2-Arena i London første september. VIP-billetter. De var opprinnelig til åpningskonserten 13. juli, men jeg fikk beskjed for noen uker siden at alle julikonsertene var utsatt. At de trengte mer tid til forberedelser. Det er litt misvisende i forhold til hva pressen nå skriver, men uansett så har jeg to VIP-plasser til det som ville ha blitt tidenes comeback og scene- og musikkshow.
Showet vil også nå bare bli en myte. Hvor stort ville det blitt? Hva var planlagt? Jeg regner med at vi vil få vite mer om det etterhvert. Og det kommer sikkert både én og ti bøker om hele historien.
Jeg var på Valle Hovin 15. juli i 1992. En vanvittig opplevelse. Dangerous-albumet var akkurat kommet ut. Jackson åpnet showet med å bli skutt opp av scenegulvet fra en katapult. Han stod urørlig på scenen i over ett minutt. Det kokte fra 35.000 fans. Så braket det løs med ”Jam”. Sånt gjør inntrykk på en fjortis og en fan.
Musikken til Jackson har satt sine spor. Jeg hadde alle utgivelsene hans da jeg var 12, og kunne alt av tekster og musikk.
I nåtid er det fremdeles melodikk og rytmikk i mitt jazzmusikalske uttrykk som kommer fra den tunge musikalske ballasten fra verdens største popmusiker og artist. En æra er over, men musikken lever videre.
Takk!
Jeg mener at ved siden av Elvis Presley er Michael Jackson det største den populære musikk- og underholdningsverden har sett - ever!
Jeg har billetter til en konsert i O2-Arena i London første september. VIP-billetter. De var opprinnelig til åpningskonserten 13. juli, men jeg fikk beskjed for noen uker siden at alle julikonsertene var utsatt. At de trengte mer tid til forberedelser. Det er litt misvisende i forhold til hva pressen nå skriver, men uansett så har jeg to VIP-plasser til det som ville ha blitt tidenes comeback og scene- og musikkshow.
Showet vil også nå bare bli en myte. Hvor stort ville det blitt? Hva var planlagt? Jeg regner med at vi vil få vite mer om det etterhvert. Og det kommer sikkert både én og ti bøker om hele historien.
Jeg var på Valle Hovin 15. juli i 1992. En vanvittig opplevelse. Dangerous-albumet var akkurat kommet ut. Jackson åpnet showet med å bli skutt opp av scenegulvet fra en katapult. Han stod urørlig på scenen i over ett minutt. Det kokte fra 35.000 fans. Så braket det løs med ”Jam”. Sånt gjør inntrykk på en fjortis og en fan.
Musikken til Jackson har satt sine spor. Jeg hadde alle utgivelsene hans da jeg var 12, og kunne alt av tekster og musikk.
I nåtid er det fremdeles melodikk og rytmikk i mitt jazzmusikalske uttrykk som kommer fra den tunge musikalske ballasten fra verdens største popmusiker og artist. En æra er over, men musikken lever videre.
Takk!
onsdag 17. juni 2009
Mannen med sigden
Lite eller ingenting igjen å gjøre på jobben før ferien offisielt trer i kraft i neste uke. Det er DA man våkner med vondt i halsen. Og tegnene er til å kjenne igjen. Tegn som jeg forbinder med det stummeste mørke og kaldeste vinter. Når muskler, ledd og hode i samklang begynner å stivne til utover dagen. Da er det griseinfluensatid. Vel, i hvertfall influensa.
Typisk verst på dag to. Hadde 53 i feber(!). På trappa var det full aktivitet. Dundret på døra. Besøk. Erik Senior, også kjent som han Gammel Erik. Jeg trakk dyna langt over hodet og slapp ingen inn. I hvertfall ikke den karen. Så jeg lot meg pine i noen timer til. Jeg sovna av og våknet i mye bedre form. "Haha, 'till next time Mr. Reeper."
Typisk verst på dag to. Hadde 53 i feber(!). På trappa var det full aktivitet. Dundret på døra. Besøk. Erik Senior, også kjent som han Gammel Erik. Jeg trakk dyna langt over hodet og slapp ingen inn. I hvertfall ikke den karen. Så jeg lot meg pine i noen timer til. Jeg sovna av og våknet i mye bedre form. "Haha, 'till next time Mr. Reeper."
lørdag 23. mai 2009
Filmanmeldelsen
Argh! Facebooknotes...
Var på god gli. Skreiv så knokene ble myke. En filmanmeldelse som jeg skulle poste på min Facebookprofil. Leide film i går. Action. Skulle felle min dom. For offentligheten. Med en informativ og smått sarkastisk tone vinklet jeg filmens fakta og innhold fra mitt ståsted (vel, liggested siden jeg så den fra sofaen). Jeg skrev litt syrlig, litt dømmende, med en ironisk tone men likevel et beveget syn på min filmopplevelse. Der var adjektiver, verb og til og med noen dristige og uriktige presens og preteritumbøyninger. Bare for å provosere litt.
Så skjedde det. Det forsvant. All teksten. Borte. Som Gry Jannicke Jarlum under en flyvende tallerken. Schwup! Vanished. Tabula rasa. All gone.
Tilbake stod jeg på min Facobookprofils notes-side. Bare de gamle innleggene mine. Ingen nye innlegg. Ingen filmanmeldelse var å se. Å Herregud. Akk o ve. Du store Tid. O min herre. I guds navn. Hvor har mitt notat blitt av? Eller som jeg liker å si: Djiiizessss...
Følte at motet forsvant. Var ikke i humør til å begynne rett på en ny anmeldelse. Hadde jo skrevet så fordømt bra. Den beste anmeldelsen noen har sett. Nå vil den aldri leses av mennesker. Bare noen cyberøyne som får se den ett eller annet sted inne i internettetes uforståelige rom. Der alle slettede tekster havner. Et slags "de gode teksters kirkegård". Vår tids svar på Shakespears papirkurv. Bare tenk på alle de fantastiske tekstene som verden aldri fikk se fordi han eller noen andre forkastet de. Skammelig! Og likedan er det med meg. Skammelig at verden aldri fikk se min filmanmeldelse. Den var dritgod.
Skal tenke rolig over situasjonen en stund, og vurdere om jeg skal skrive en ny. Skjønt, den vil aldri være i nærheten så god som den første.
Var på god gli. Skreiv så knokene ble myke. En filmanmeldelse som jeg skulle poste på min Facebookprofil. Leide film i går. Action. Skulle felle min dom. For offentligheten. Med en informativ og smått sarkastisk tone vinklet jeg filmens fakta og innhold fra mitt ståsted (vel, liggested siden jeg så den fra sofaen). Jeg skrev litt syrlig, litt dømmende, med en ironisk tone men likevel et beveget syn på min filmopplevelse. Der var adjektiver, verb og til og med noen dristige og uriktige presens og preteritumbøyninger. Bare for å provosere litt.
Så skjedde det. Det forsvant. All teksten. Borte. Som Gry Jannicke Jarlum under en flyvende tallerken. Schwup! Vanished. Tabula rasa. All gone.
Tilbake stod jeg på min Facobookprofils notes-side. Bare de gamle innleggene mine. Ingen nye innlegg. Ingen filmanmeldelse var å se. Å Herregud. Akk o ve. Du store Tid. O min herre. I guds navn. Hvor har mitt notat blitt av? Eller som jeg liker å si: Djiiizessss...
Følte at motet forsvant. Var ikke i humør til å begynne rett på en ny anmeldelse. Hadde jo skrevet så fordømt bra. Den beste anmeldelsen noen har sett. Nå vil den aldri leses av mennesker. Bare noen cyberøyne som får se den ett eller annet sted inne i internettetes uforståelige rom. Der alle slettede tekster havner. Et slags "de gode teksters kirkegård". Vår tids svar på Shakespears papirkurv. Bare tenk på alle de fantastiske tekstene som verden aldri fikk se fordi han eller noen andre forkastet de. Skammelig! Og likedan er det med meg. Skammelig at verden aldri fikk se min filmanmeldelse. Den var dritgod.
Skal tenke rolig over situasjonen en stund, og vurdere om jeg skal skrive en ny. Skjønt, den vil aldri være i nærheten så god som den første.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
