Filmanmeldelsen

Argh! Facebooknotes...

Var på god gli. Skreiv så knokene ble myke. En filmanmeldelse som jeg skulle poste på min Facebookprofil. Leide film i går. Action. Skulle felle min dom. For offentligheten. Med en informativ og smått sarkastisk tone vinklet jeg filmens fakta og innhold fra mitt ståsted (vel, liggested siden jeg så den fra sofaen). Jeg skrev litt syrlig, litt dømmende, med en ironisk tone men likevel et beveget syn på min filmopplevelse. Der var adjektiver, verb og til og med noen dristige og uriktige presens og preteritumbøyninger. Bare for å provosere litt.

Så skjedde det. Det forsvant. All teksten. Borte. Som Gry Jannicke Jarlum under en flyvende tallerken. Schwup! Vanished. Tabula rasa. All gone.

Tilbake stod jeg på min Facobookprofils notes-side. Bare de gamle innleggene mine. Ingen nye innlegg. Ingen filmanmeldelse var å se. Å Herregud. Akk o ve. Du store Tid. O min herre. I guds navn. Hvor har mitt notat blitt av? Eller som jeg liker å si: Djiiizessss...

Følte at motet forsvant. Var ikke i humør til å begynne rett på en ny anmeldelse. Hadde jo skrevet så fordømt bra. Den beste anmeldelsen noen har sett. Nå vil den aldri leses av mennesker. Bare noen cyberøyne som får se den ett eller annet sted inne i internettetes uforståelige rom. Der alle slettede tekster havner. Et slags "de gode teksters kirkegård". Vår tids svar på Shakespears papirkurv. Bare tenk på alle de fantastiske tekstene som verden aldri fikk se fordi han eller noen andre forkastet de. Skammelig! Og likedan er det med meg. Skammelig at verden aldri fikk se min filmanmeldelse. Den var dritgod.

Skal tenke rolig over situasjonen en stund, og vurdere om jeg skal skrive en ny. Skjønt, den vil aldri være i nærheten så god som den første.